Gården
Aur prestegård ligger i Aurskog-Høland kommune i Akershus . Aur prestegård og Aurskog kirke ligger på et høydedrag sentralt i tettstedet Aurskog i den nordlige delen av kommunen. Her har kirke og prestegård ligget helt siden middelalderen. De nåværende bygningene på gården er fra 1700-tallet og fremover. Tre av husene er formelt fredet i henhold til §15 i "Lov om kulturminner".
Riksantikvaren uttaler i brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1991) i forbindelse med fredningsvedtaket:
"De fredningsverdige bygningene som hver for seg er av stor interesse danner en svært verdifull helhet. Bygningene har stor aldersverdi og er preget av stor grad av autentisitet. Særlig er det knyttet stor interesse til forpakterboligen som var den gamle hovedbygningen fra 1703 til 1856. Til sammen formidler disse talende om prestenes boligforhold gjennom tidene. Stabburet utmerker seg ved sin særegne utforming og opprinnelse som kornmagasin".
Det er ingen stående bygninger fra områdets tidligste historie som kirkested, men at kirken og prestegården har ligget her i nærmere 1000 år forteller om stedets lange tradisjon som et kirkelig og kulturelt sentrum. Like syd for kirken ligger den hellige Margaretha-kilden som er fredet. Også etter reformasjonen har denne vært besøkt som hellig kilde.
Den Øvre Fredrikhaldske Kongeveivar en del av pilgrimsleden til St.Olavs skrin i Nidaros. Med start i det sentrale Tyskland gikk pilgrimene opp via Bohuslan, gjennom Høland og Aurskog - over Glomma mot Frogner kirke, der veien til slutt løp sammen med den såkalte Oldtidsveien mellom Oslo og Trondheim. Margareta-kilden ved Aurskog kirke var et viktig mål underveis.
AUR er et navn fra før vikingtiden. Aur betyr som kjent grus- og sandrygg, en morene. Det er sannsynlig at bygdetinget ble holdt på Aur fra eldgammel tid.
Det var presten Nils Gudmundsen som fikk bygget den røde hovedbygningen i 1703 . Futen stor for byggingen, som også omfattet nytt fjøs. Prestene var gårdbrukere, og menigheten hadde plikt til å holde istand presteboligen og stall til et antall hester.
I bygdeboka for Aurskog og Blaker kan man lese endel om gården og de forskjellige brukerne. Her kan nevnes at takstenen på huset er laget ved et teglverk som presten Lars Rasch anla på Aur ca. 1757. Lars Rasch har risset inn navnene på noen av sine 12 barn på en vindusrute i Historielagets rom 2. etasje.
På denne tiden var gården blitt til en stor bedrift. Ca. 250 personer hørte til gården med tilliggende husmannsplasser og virksomheter. Man kan bare tenke seg det liv og den virksomhet som foregikk her i huset.
Dessverre forfalt selve presteboligen i disse årene. En synsforretning fra 1779 forteller at det mangler 2 vinduer i salen, gulvene er delevis råtne, 11 vindusruter knust, hvorav 5 i kjøkkenet. En kan lure pa hvordan fru sogneprest Maar, som holdt hus her på denne tiden, egentlig hadde det!
lmidlertid ble huset reparert, og tjente som prestebolig helt til det gule huset ble bygget i 1856.
Prestene sluttet etter hvert som gårdbrukere, og det røde huset gikk over til å tjene som forpakterbolig.
- Sist oppdatert .